Rytme foregår i tid og vises horisontalt i notebildet. I likhet med toget har rytmen en pulserende fremdrift og bevegelse. Rytmen kan deles inn i ulike lag, fra mikro til makro: Underdelinger (svillene), pulsen (hjulene), taktart (vogn) og frase (stasjoner). Hver takt er en ligning som skal gå opp, og i notenes utseende ligger all den informasjonen som skal til for å skjønne hvordan komponentene er skrudd sammen.
Musikkens puls er selve motoren i musikken. På samme måte som hjulene på toget skaper den fremdrift og liv. Musikkens puls kan også sammenlignes med vår egen puls. Den kan være rask eller sakte, og den kan være skiftende. Når man synger i kor bør alle koristene føle samme tempo på pulsslagene, og dette er noe man kan øve mye på. Vi har nemlig ofte en tendens til enten å sakke eller øke tempoet underveis i en sang. Ett av dirigentens formål er å vise pulsen i måten hun dirigerer på, men koristene bør likevel ha en god indre følelse av hvordan pulsen går. Dette kan man trene opp.
Øvelser
Mange av de rytmiske øvelsene er bygd opp rundt fysiske bevegelser. Det er flere grunner til det. En av grunnene er at det er nyttig å bli bevisst at kroppen har en naturlig rytme i seg, f.eks. når vi går og når vi puster. En annen grunn er at dirigenten lettere kan se og høre om koristene mestrer de ulike temaene. Øvelser som krever fysiske bevegelser er ofte vanskelig tilgjengelig for mange, og koristene trenger kanskje god tid før de kjenner at dette kan være en hjelp i musiseringen. Ha tålmodighet og tro på at øvelse gjør mester. En huskeregel er: jo vanskeligere øvelsene er, jo større bevegelse bør man lage. Overdrivelse skaper kroppslig hukommelse og styrken den indre rytmefølelsen vi må ha for å skape god musikk.
Be koristene finne sin egen puls ved å klemme lett på underarmen. Hastigheten på hjertets puls kan variere, men alle impulsene er noenlunde like likevel. Bruk dette som en introduksjon til å snakke om puls i musikken. Etter at dere har gjort forøvelsene om underdeling og metrikk, kan dere gå tilbake til denne øvelsen og trene på betoningsmønster og underdelinger mot koristenes egen puls.
Be koristene gå spredt rundt i rommet, lytte til hverandres gange og finne en felles puls sammen. Det er viktig at gangen føles naturlig, og at dere derfor har en viss fremdrift. Oppfordre koristene om å både lytte til hverandres steg og å se på hverandres føtter for å finne frem til én felles gange. Denne øvelsen krever ofte litt tid, så tør å la koristene gå i noen minutter før du går videre til neste steg. Mens dere går kan dere også gjøre forøvelser på underdeling og taktart;
Musikkens melodi har som regel rytmiske mønstre som går på tvers av pulsen. Vi trenger derfor flere lag å forholde oss til. Hvis vi zoomer inn på pulsen vil vi kunne se at den kan deles opp i mindre enheter, dette kalles underdeling. Pulsens underdeling kan i hovedsak være todelt eller tredelt. En god evne til å kjenne underdelinger er i mange tilfeller en forutsetning for å synge presist og stabilt. Underdelingene er som svillene på togskinnene. De skaper stabilitet for hjulene som skal frakte toget fremover. Hvis underdelingen er ustabil eller fraværende er det vanskelig å holde en stabil puls, og motsatt; hvis pulsen er ustabil bør man trene på en god underdelingsfølelse.
Øvelse 1:
Som en forlengelse av øvelsen under "Felles puls": Be koristene gå rundt i rommet og dele inn pulsen i to like, dobbelt så raske slag – enten ved å klappe* eller si det på «ta-ta». Når de har gjort dette en stund kan du be dem dele inn pulsslagene i fire like lange slag – “takataka”. (Hvis vi tenker at dere går fjerdedeler sier dere nå henholdsvis åttedeler og sekstendeler). Disse underdelingene gjør kanskje at pulsen blir jevnere? Veksle gjerne mellom å si/klappe den todelte og den firedelte underdelingen.
* Når dere skal klappe i gruppe, så anbefales det å klappe med kun to fingre mot håndflate. Da blir det et tydelig klapp, men sparer seg for mye støy.
Øvelse2:
Ta utgangspunkt i samme fremgangsmåte som i øvelsen over, men la koristene stå i ro (eventuelt med en gående puls på stedet). Start med å fylle ut alle underdelingene, og gå gradvis over til å si annethvert slag inni dere. Målet er at koristene skal kjenne underdelingene inni seg. Er det vanskelig, så gå raskt tilbake til å si alle underdelingene høyt. Øvelsen kan også gjøres i to grupper hvor dirigenten leder hvem som skal si underdelingene høyt og hvem som skal ha den inni seg. Etter hvert kan kanskje hele koret ha underdelingene inni seg i en hel takt før man setter på igjen lyden. Er dere fortsatt sammen?
Hvis koret mestrer dette på en god måte, kan dere gjerne prøve dere på den tredelte underdelingen også.
Øvelse 3:
1. Syng en kjent sang, for eksempel Bæ, bæ lille lam og klapp pulsen mens dere synger. Er melodirytmen alltid sammenfallende med det dere klapper, eller skjer det noe imellom slagene?
2. Prøv å finne frem til musikkens minste rytmiske enhet, og klapp disse jevnt mens dere synger melodien. Hvilke deler av melodien sammenfaller med det dere klapper, og når har melodien lengre noteverdier?
3. Prøv å sette ord på hvordan rytmen veksler mellom å ha lange og korte impulser. På samme måte som togskinner har sviller, har også musikken faste, jevne underdelinger som melodien beveger seg over.
4. Se for dere at kun noen av svillene lager lyd, mens de andre er stille når toget kjører forbi. I sangen Bæ, bæ, lille lam ville ordene «bæ, bæ» fått lyd på annenhver sville, mens «lille» ville fått lyd på to sviller etter hverandre osv. Syng sangen mens dere klapper underdelingene. Legg merke til hvor melodien sammenfaller med underdelingene og ikke.
5. Se om dere klarer å synge melodien mens dere klapper de svillene som ikke ligger i melodirytmen. Den rytmen du da klapper kalles komplementærrytme (den komplementerer melodirytmen). Måler er å få en opplevelse av denne komplementærrytmen inni dere mens dere synger melodien, slik at melodirytmen blir helt presis.
En taktart er et system hvor pulsen settes inn i et bestemt betoningsmønster. Vi kan tenke oss at det er ulike togvogner som avgrenser hjulplasseringen. I en takt er noen pulsslag tunge, mens andre er lette, og det mest betonte pulsslaget kalles eneren i takten. I et notebilde ser man taktartbenevnelsen helt til venstre. Det første tallet indikerer antall pulsslag i hver takt, mens det andre tallet forteller hvilken notetype som er pulsenheten (telleenheten). I en ¾-takt er det plass til tre fjerdedelsnoter. I praksis betyr dette at man skal synge hvert tredje pulsslag med litt mer betoning enn de andre. Man kan ha alt fra to til sju pulsslag innenfor én takt. Vi kan derfor se for oss at disse togvognene har ulik utforming, noen er korte og noen er lange, noen er skjeve og noen er lekne. Den følgende øvelsen er fin å gjøre i forlengelse av pulsøvelsene.
Hva er takt? En inndeling av musikkens puls og gruppering av noteverdier ved hjelp av taktstreker og taktarter. Som regel er fjerdedelen telleenheten i en takt, men det kan også være en punktert fjerdedel. 6/8-takt er et eksempel på det. Den taktarten består av to taktslag (ett tungt og ett lett slag) med tre åttendeler som underdeling på hvert pulsslag (derav navnet seks åttendeler).
Øvelse 1:
Mens dere går rundt i rommet kan du be koristene telle 1-2 jevnt med pulsslagene, og gjøre det første slaget litt tyngre (mer betont) enn det andre. Bruk gjerne kroppen som en bekreftelse av det tunge slaget, for eksempel ved å falle litt lenger ned i hoften på det første slaget. Be dem gjøre det samme på hvert fjerde og hvert tredje pulsslag (hjelp koristene til å legge merke til betoningen i annethvert ben ved tredeling). Dette er en fin introduksjon til å snakke om puls og taktarter i musikken.
Øvelse 2:
For å trene opp en følelse av hvor man er i takten kan det være en god idé å la koristene være dirigenter. En god måte å introdusere ¾-takt på er å dele inn slagene som følger;
1. koristene klapper på sine egne lår,
2. koristene klapper til siden med naboen,
3. koristene klapper med seg selv.
På denne måten blir pulsslagene både auditivt og visuelt tydelig, og koristene får en fysisk opplevelse av taktinndelingen. Be dem overdrive at det første slaget er tyngst.
På samme måte som et tog har flere vogner, har en sang flere takter. Det er vanlig at en sang har en inndeling på fire og fire takter. Dette kalles en frase, og er nesten det samme som en setning i musikken. Noen av frasene i sangen kan være helt like eller ha en liten variasjon, mens andre fraser kan være noe helt nytt. Når man setter seg på et tog må man vite hvor toget går fra og til. På samme måte bør man vite hvor en frase leder før man synger starten av den.
Øvelse:
Syng Vem kan segla og tenk over hvor mange setninger den har. Syng mens dere tenker og teller.
1. Er noen av frasene like?
2. Hvor mange fraser er det?
3. Hvor lang er en frase?
En god måte å visualisere frasene på er å gå i en retning i rommet og skifte retning når man opplever at det kommer en ny frase. Man kan også stå på stedet og vise fraselengdene med hendene; snu retning når du starter på en ny frase. Gjør det gjerne med lukkede øyne, slik at du konsentrerer deg om lyttingen.
Noteverdien forteller oss hvor lenge en note skal synges eller hvor lenge en pause skal vare. Notens utseende bestemmer notens varighet.
1/4: Denne noten heter Fjerdedel. Av navnet å bedømme så streber denne noten etter å være samlet i en gruppe på fire for å være hel. Grunnen til at du lærer navnet på denne noten først er at den er den vanligste noten, og representerer ofte musikkens puls. Denne noten varer i ett slag.
1/8: I en fjerdedel er det plass til to åttedeler. Fordi den ønsker å fylle ut hele slaget står den ofte koplet sammen med en venn. Men hvis den står alene får den en slik hengende, avklippet tråd etter seg.
1/1: Helnoten fyller en hel 4/4-takt, og varer like lenge som fire fjerdedeler, altså i fire slag. Denne noten har ikke hals, slik alle de andre notene har.
1/2: Halvnoten er logisk nok halvparten så lang som helnoten, og varer dermed i to slag. Den er nokså lik fjerdedelen, men har ikke farge inni notehodet, slik fjerdedelen har.
