Hvert trinn i en durskala spiller sin egen rolle, og forholdet mellom tonene er det samme i alle tonearter.
(Klikk på symbolene for å lære mer om hvert trinn)
FØRSTETRINNET (primen) er grunntonen i skalaen. Den representerer det tonale senteret, hvor man kan føle at tonaliteten faller til ro, eller at man kommer «hjem».
Målet med denne øvelsen er å huske grunntonen/førstetrinnet.
1. Syng Fader Jakob. Legg merke til hva som er sangens første og siste tone. Dette er melodiens grunntone.
2. Syng sangen en gang til og be koristene fokusere på grunntonen, og legge merke til hvordan melodien beveger seg i forhold til grunntonen.
3. Be koristene «tegne» melodien i luften mens de kjenner etter hvor hånden er i forhold til grunntonen. Du som dirigent kan nå se om de har et bevisst forhold til hvordan melodien beveger seg.
4. Be koristene synge sangen inni seg, mens de viser melodibevegelsen i hånden.
5. Gjenta forrige punkt, men hver gang grunntonen kommer, så synger koristene den høyt. Det er da den eneste tonen som er hørbar, mens alt det andre i melodien foregår i det indre øret.
6. Se hvordan melodien er notert.
(Etter idé av Gro Shetelig)
Be koristene ringe rundt alle grunntonene de har i sin stemme i notebildet med en blyant før de synger. Dette bevisstgjør koristene til å lytte seg inn på grunntonefølelsen hver gang de synger grunntonen.
I tillegg til å trene tonehukommelsen og sette fokuset på intonasjon, er det en god øvelse for å trene på å se grunntonen i et notebilde, og dermed også skape en relasjon til de andre tonene i en skala.
Vi dirigenter gjør mange bjørnetjenester for korsangerne i løpet av en korøvelse. Vi synger eller spiller tonene koristene skal starte på, og vi gjør det ofte mange ganger. Det gjør at koristene ikke trenger å lytte og huske over tid. Med noen få enkle grep, som å spørre koristene «husker dere den tonen jeg gav dere for ett minutt siden?» Eller «kan dere synge den siste akkorden vi nettopp sang en gang til?», så tvinger vi koristene til å lytte bakover i tid, og dermed huske tonene de har hørt eller sunget tidligere.
Øvelse:
Gi en tone, snakk i et par minutter, sett i gang korsangen og se om koristene husker tonen.
Disse øvelsene kan være fine å bringe inn i eget repertoar. Velg fritt, avhengig av stykkets egnethet for nettopp disse øvelsene.
Referansetone
En referansetone er en tone som spilles eller synges gjennom hele eller deler av stykket som et forankringspunkt til stemmene sangerne synger. Referansetonen kan i beste fall spilles gjennom hele sangen (det er best å ikke spille den hvis den ikke lenger passer inn i tonaliteten, f.eks ved utsving eller modulasjoner). Hver gang koristene synger referansetonen må koristene lytte seg inn og synge den samme tonen som spilles. Dirigenten kan gjerne spille denne referansetonen på piano. Det er enklest å høre den hvis den ikke spilles i samme leie som koristene synger, spill den derfor gjerne i trestrøken oktav. (Man kan også be en sanger eller stemmegruppe synge en tone som et orgelpunkt på samme måte).
Grunntonen i været
Når du og koristene har funnet ut hvor grunntonen er i notebildet, kan du be koristene rekke en arm i været hver gang de synger den tonen i løpet av en sang. Denne øvelsen er ofte morsom og effektiv. Koristene blir oppmerksom på hvem som synger grunntonen fordi de ser hverandre rekke armene i været, og de forstår dermed hvem de skal lytte til.
Stum sang
I en sang med mange grunntoner kan det være gøy å prøve å synge kun grunntonen høyt, mens man synger alt annet inni seg. Dette er en passende øvelse hvis grunntonen ofte blir sunget, og særlig hvis den beveger seg mellom stemmegruppene. Koristene må lytte til hverandre og de må passe på at de synger den samme tonen gjennom hele sangen. Denne øvelsen kan f.eks kombineres med referansetone-spill fra dirigenten.
Andretrinnet (sekunden) er grunntonens nabotone, og relaterer seg til den. Andretrinnet er utformet som en ballong, fordi den ofte blir litt lavt intonert og derfor må tenkes litt lyst.
Hvis man synes det er vanskelig å finne andretrinnet kan man tenke grunntonen først, og kjenne at andretrinnet ligger rett over.
Målet er å kjenne andretrinnet som en «hatt» som ligger oppå grunntonen, eller som en ballong som henger fast i den. Du kan bruke kjente sanger som du allerede kan godt som en hjelp til å huske og lære deg trinnene i en skala. Det fine med å bruke slike såkalte hjelpesanger er at det er lettere å skille tonene fra hverandre og kjenne dem igjen når vi hører dem og senere skal synge dem. Lisa gikk til skolen er et godt eksempel fordi den omfavner de fleste tonene i en skala, og tonene er enkle å plassere fordi melodien beveger seg trinnvis. Andretrinnet kommer tidlig i sangen; «Lisa gikk til skolen», og i slutten av sangen; «trippet hun så glad». I starten av sangen kan vi kjenne at melodien løper fra grunntonen og opp til andretrinnet, mens i slutten av sangen synger vi fra andretrinnet og ned til grunntonen. Begge deler er lurt å kunne.
Andretrinnet i skalaen har en tendens til å bli litt lavt intonert, noe som påvirker intonasjonen i hele koret. Plutselig har man landet på en grunntone som er litt lavere intonert enn det som var utgangspunktet i starten av sangen. Her finnes det faktisk en quick fix:
Øvelse: Let frem alle andretrinnene i sangen dere synger. Husk at den ligger rett over grunntonen i notebildet (se mer informasjon om hvordan du finner grunntonen «her»). Skriv en pil opp på alle andretrinnene for å markere at den skal intoneres litt lyst. Syng sangen og vær bevisst på å synge alle tonene med pil litt ekstra lyst. Hjalp det på intonasjonen?
Tredjetrinnet (tersen) er en del av hovedtreklangen, sammen med grunntonen og kvinten. Denne tonen er med på å avgjøre om det er dur eller moll, og er derfor utformet som en glad eller sur smily.
Øv dere på å synge akkorden 1-3-5 på mange måter. Hvis du skal starte på førstetrinnet har du to veier å gå; enten til femtetrinnet eller til tredjetrinnet først, altså to mulige «veier». Det samme gjelder om du står på tredjetrinnet og femtetrinnet. Til sammen har vi derfor seks mulige måter å synge disse tonene på (når vi kun skal synge hver tone én gang). Øv på å synge alle «veiene». Dette gir dere et stødig repertoar på å synge til og fra tredjetrinnet på ulike måter. I denne øvelsen kan dere også lete frem hjelpesanger; f.eks. Mikkel rev når dere skal synge 3-5-1. (Man kan selvfølgelig også øve på å finne tredjetrinnet ved å synge via andretrinnet opp fra grunntonen.)
En rask måte å finne tredjetrinnet i et notebilde på er å ta utgangspunkt i plasseringen av grunntonen. Tersen ligger alltid på nærmeste mellomrom/linje over grunntonen. Dersom grunntonen ligger i et mellomrom, ligger tersen i nærmeste mellomrom over. Og tilsvarende ligger tersen på linjen over når grunntonen er plassert på en linje.
Fjerdetrinnet (kvarten) er en av de stabile tonene i en durskala. Den er utformet som et veikryss fordi den har mange veier å gå; kvarten kan både lede ned mot tersen og opp til kvinten.
Fjerdetrinnet kan være vanskelig å synge, mye på grunn av at det kan ha så mange funksjoner. Veikrysset kan lede så mange veier. Av og til har den en åpen klang som leder oppover, mens andre ganger har den en mer ledende effekt nedover. Samspillet med de andre tonene avgjør hvilken rolle fjerdetrinnet får. Sammen med syvendetrinnet får fjerdetrinnet en spenningsfunksjon og leder ned til tredjetrinnet.
Øvelse
Syng denne melodien: 7-1, 5-1, 4-3, 2-1. La alle koristene memorere den godt og kjenne på relasjonene mellom tonene i toneparene (f.eks. 4-3). Målet er blant annet å kjenne hvordan fjerdetrinnet kan lede ned mot tredjetrinnet, og dermed bli kjent med fjerdetrinnets plassering i skalaen på den måten. Når dere kan sangen godt kan dere synge sangen i kanon, og gjerne gå rundt i rommet og lytt til samklangen. Stopp på den første akkorden som oppstår (D7) og kjenn på spenningen. Oppløs til neste akkord (T). Gå videre slik at alle koristene får kjenne på spenningen i alle posisjoner (5-7-2-4) og oppløsningen (1-3). (Denne øvelsen er også relevant for både trinn 2, 7 og 5.)
(Ide etter Gro Shetelig)
Et triks for å bli kjent med fjerdetrinnet i et notebilde er å se på den tonen som ligger på motsatt plassering over grunntonen (andretrinnet gjør også det, men det er lett å se at de er nabotoner). Kvarten har alltid motsatt plassering av grunntonen, det vil si at hvis grunntonen ligger på et mellomrom, ligger fjerdetrinnet på en linje.
Femtetrinnet (kvinten) er etter grunntonen en av de tonene i en skala som etablerer stabilitet. Kvinten må alltid intoneres litt lyst, og sammen med grunntonen danner den en tonalitetsramme som de andre tonene relaterer seg til.
Femtetrinnet er en viktig tone i en dur- og mollskala. Siden den er med på å skape stabilitet i lydbildet er det essensielt at den er korrekt plassert og godt intonert. (Grunnen er at denne tonen er tidlig i overtonerekken). Femtetrinnet ligger på toppen av snømannen, altså parallelt med grunntonen PÅ eller MELLOM notelinjene.
Den korteste veien fra grunntonen til femtetrinnet går nedover via syvende- og sjettetrinn. Øvelser for å bli kjent med femtetrinnet bør derfor ta utgangspunkt i femtetrinnet som klinger dypere enn grunntonen. Utallige sanger starter med melodibevegelsen 5 -1. Tenk på Gammel Jegermarsj og Et barn er født i Betlehem.
Øvelse:
Syng starten av Mozarts Eine Kleine Nachtmusik. Øv på å synge starten på denne sangen ut fra mange ulike starttoner. Etter hvert har du mulighet til å synge kun de første tre tonene, for å kjenne en rett plassering av femtetrinnet under grunntonen. Bruk det indre gehøret ditt og prøv å gjøre det uten å synge høyt, og gå rett til femtetrinnet.
I et notebilde har femtetrinnet to ulike plasseringer i forhold til grunntonen. Det femtetrinnet som er plassert OVER grunntonen er ALLTID samme type plassering. Det vil si at hvis grunntonen er på linje er også femtetrinnet det.
Øvelse: Syng og se på notebildet til kjente sanger
Bruk disse for eksempel disse syv hjelpesangene til å memorere opplevelsen av å høre, se og synge femtetrinnet i ulike relasjoner til grunntonen.
Husk å synge før dere ser i notebildet, slik at dere får mulighet til å bevisstgjøre hva dere gjør før dere ser fasiten.
Sjettetrinnet (seksten) i skalaen er kanskje den mest anonyme tonen, og er ofte den vanskeligste å finne i en bladlesingssituasjon. Derfor er den her fremstilt som en litt ullen type.
Målet med disse øvelsene er å skape en følelse av hvor sjettetrinnet ligger i skalaen, slik at det blir mulig å treffe den tonen uavhengig av hvilken tone man kommer fra. Her er to ulike måter å trene opp dette på; i relasjon til grunntonen eller i relasjon til femtetrinnet. Sjettetrinnet kan tenkes som en “hatt” som ligger oppå kvinten eller som en “tripp-trapp-tresko" ned fra grunntonen (se video for muntlig eksempel).
Øvelse 1
I Lisa gikk til skolens andre frase synger vi sjettetrinnet: tripp, tripp, tripp det sa. Denne korte melodibevegelsen kan være en hjelpefrase til å huske sjettetrinnets relasjon til femtetrinnet. Fullfør gjerne denne øvelsen med å synge hjem til grunntonen via durkleklangen, sik at du også kjenner relasjonen til grunntonen. Syng dette mange ganger, og i ulike tonearter for å automatisere det. Tenk på den melodisnutten neste gang du skal synge sjettetrinnet i en sang.
Øvelse 2
Syng starten av Mozarts Eine Kleine Nachtmusik (se øvelser under femtetrinnet) og etabler en stabil ramme av disse to tonene. Tenk deretter at du legger inn en tone som skal synges før femtetrinnet, altså sjettetrinnet. Tonen bør tenkes som en opptakt til femtetrinnet, slik at femtetrinnet forblir den tunge, stabile tonen. Begynn med å innføre sjettetrinnet veldig svakt, slik at du ikke endrer på den faste rammen du nettopp har etablert av 1-5-1. Etter hvert kan du kanskje klare å synge 1 - 6 uten å synge femtetrinnet (men bare vite inni deg hvor det er).
Øvelse 3
En måte å finne sjettetrinnet på er å tenke at den ligger en moll-ters under grunntonen (dette er grunntonen i parallelltonearten). Her vil grunntonen spille rollen som moll-ters i treklangen som begynner på sjettetrinnet. Syng den gjerne i loop noen ganger så de to søster-treklangene "setter seg".
Øvelse 4
Syng På låven sitter nissen og legg merke til melodibevegelsen i siste setning. Der finner vi en melodibevegelse som kan være en god huskeregel for å synge fra grunntonen og ned til sjettetrinnet og opp igjen. Bruk sangen som en hjelpesang neste gang du ser sjettetrinnet i et notebilde.
Syvendetrinnet (septimen) har en klar retning opp mot grunntonen. Syvendetrinnet kalles også ledetone. Denne tonen er antageligvis den viktigste for å skape tonal spenning/avspenning, fordi den peker ut grunntonen som ligger rett over.
Ledetonen skaper spenning og har en dominerende rolle i en harmonisk sammenheng (den er en del av akkorden vi kaller Dominant).
Se også øvelse på fjerdetrinnet for å øve på dette.
Øvelse:
Syng en durskala opp fra grunntonen og stopp på det syvende trinnet. Kjenn på spenningen det gir. Fullfør skalaen.
Øvelse med dirigenten:
La koret synge grunntonen og ledetonen mens du spiller en enkel akkordprogresjon på pianoet; f.eks.
C, C/E, F, G, C, G/H, C, F, Gsus4, G7, C.
Si til koristene at de skal lytte intuitivt og synge grunntonen så lenge det passer, og skifte til ledetonen når det føles naturlig (når du spiller dominantakkorden / G-dur). Målet er at koristene skal kjenne på spenningen ledetonen gir, og avspenningen som deretter kommer med grunntonen. Hvis koristene er gode notelesere allerede, kan dette også være en god øvelse for å bevisstgjøre hvor alle domintakkordene befinner seg.
Se på notebildet av Kongesangen eller velg en av sangene dere synger og pek ut alle ledetonene. Stopp og hold klangen på disse stedene og kjenn på forventningen som ligger i klangen og gå deretter videre.
